torsdag 19. april 2012

Webdokumentaroppgave 3

I oppgave 3 har jeg valgt å interjue  fotograf Bjørnar Sollie, eller en som lager bilder som han selv sier. I interjuet har jeg brukt Zoom H1 til å gjøre opptaket, og redigert i Audazity. Musikk fant jeg på Artist Server. For meg er det første gang jeg har gjordt ett interju, men er sånn passe fornøyd med resultatet.

Interju:      Ken Roger Olberg
Musikk :   Giovanni Dettori, studio minimale
Foto:        Bjørnar Sollie

Under ser dere noen utvalgte fotografier fra Bjørnar Sollie







1 kommentar:

  1. Produksjonen bærer preg av at du ikke har jobbet så mye med denne i etterarbeidet. Den oppfyller minimumskravene, men ikke mye mer. Det hele bærer preg av at du har hatt det travelt med denne produksjonen. Intervjuformen er imidlertid sentral i de aller fleste dokumentarer og det er absolutt nyttig å gjøre seg erfaringer med denne. Du introduserer det som en samtale, noe det også bærer preg av. Skulle materialet blirr mer anvendelig burde du vært mer kontrollert i spørsmålsstillingen, slik at svarene kunne brukes for seg selv, uten et innledende spørsmål.

    Fikk hørt hele produksjonen i Soundcloud og begynte å kommentere der, men det oppsto en tekniske feil så du finner ikke alle kommentarene direkte knyttet til lydstrekket.

    Når du først går til det skrittet å introdusere intervjuobjektet er det best å benytte vedkommendes fulle navn.

    Intervjueren kommer mye tydeligere fram enn intervjuobjektet, neo som kan skyldes avstanden til mikrofonen og/eller at intervjuobjektet snakker lavt. Uansett burde dette vært jevnet ut i etterabeidet. Her virker det ikke som om du har jobbet så mye med opptaket i etterkant.

    Du har lagt på et musikkstrekk ett sted. Dette oppfyller jo ett arbeidkrav, men plasseringen virker ganske umotivert. Kortere lydstrekk som kommer inn flere steder ville trolig fungert bedre. Akkurat i denne produskjonen er det slett ikke sikkert at musikk er det riktige. Kanskje kunne du oppnådd en god effekt ved f eks å benytte lyden av en kameralukker, som kunne splittet opp intervjuet på en kreativ måte.

    Rent intervjuteknisk er det en dyd å holde tilbake med sin egen muntlige respons. I stedet for å si "riktig", nikk og gjør gester som på den måten oppmuntrer intervjuobjektet. Her ender du flere stedet opp med å bryte inn i et resonnement.

    Lydsiden skjemme også en del av bankelyder, som typisk skyldes at mikrofonen er plassert på en borplate som blir berørt under intervjuet. Dette hører du gjerne ikke medmindre du samtidig lytter på opptaket med headset.

    På slutten kommer intervjuobjektet med et sitat som kan knyttes til hans tanker om eget arbeid. Dette lar du bli siste ord, men fortellermessig kunne du kanskje brukt dette helt i begynnelsen og med det satt noen rammer for det som skal komme. Det ville imidlertid også bety at du måtte jobbe med en annen form, ikke samtalen, og bygget opp et resonnement ved å klippe ut enkelte deler av intervjuet. Mye av det dere snakker om er interessant, men helheten kunne helt klart vært klippet betydelig ned. Dette ville imidlertid krevd en god del arbeid, men det er jo nettopp det som gjerne hever en produksjon.

    SvarSlett