I dokumentaren har jeg valgt å bruke mesteparten av egenprodusert materiale, med unntak av bildene fra 80-tallet. De er tatt av en lokal fotograf med navn Tore Sandberg, en god kollega av meg. Når jeg begynte med denne oppgaven tenkte jeg på at jeg skulle videreføre den til oppgave 5, men har blitt veldig usikker fordi den kansje har en mer lokal interesse. Ønsker derfor innspill om tanker rundt det.
(Ps. den er uten lyd, det kommer senere)
Untitled from Ken Roger Olberg on Vimeo.
Her er et panorama over byen min Sandefjord, laget ved hjelp av autostitch.
At noe har lokal interesse trenger absolutt ikke være noen ulempe. Ofte kan en fortelle noe som er interessant for mange ved å ta utgangspunkt i det helt spesielle. Som du vil se av de videre kommentarene bør du imidlertid gjøre noen grep dersom du skal ta denne filmen videre. Temaet “Byen i forandring”, eller noe lignende, er derimot velegnet for et større prosjekt.
SvarSlettIdeen med før-etter bilder er alltid et godt utgangspunkt, men det må gjennomføres slik at publikum oppfatter hva som er hva. Slik filmen fremstår nå har jeg, som på ingen måte er lokalkjent i Sandfjord, problemer med å orientere meg. Dette vil du åpenbart kunne avhjelpe på lydsiden, men det vil åpenbart hjelpe på dersom du gjør en klarere kobling mellom det nye og det gamle bildet. Overtoningen som du benytter f eks 1.20 ut i filmen fungerer som en slik kobling, men deretter følger en del bilder som jeg ikke klarer å plassere, på grunn av manglende lokalkunnskap. Dermed ramler jeg også av, og aner ikke om jeg ser noe nytt eller noe gammelt. Det er en rekke forskjellige grep du kan gjøre. F eks gjengi de eldre bildene med noe lavere fargemetning, eventuelt i gråtoner, du kan benytte en innramming for å signalisere et gammelt bilde (bruk eventuelt dette virkemiddelet med varsomhet) eller du kan bruke en tekst som synliggjør tidsangivelsen.
Premisset her er jo at filmen ikke har lyd, men tekstplakatene i begynnelsen inneholder informasjon som vil fungere bedre dersom det blir sagt på lydsiden - gjerne som et kommentarstrekk over den første stillbildesekvensen. Skal du bruke tekstplakater bør du generelt holde dem mest mulig i ro og unngå midtstilt tekst - i alle fall når det blir såvidt mye tekst som her. Rett venstremarg fungerer gjerne bedre dersom dus samtidig jobber litt med linjeskiftene.
Du har ansatsen til et godt grep når du avslutter en sekvens med stillbilder i rekkefølge med å ta det siste bildet å skape bevegelse. Men innzoomingen tilfører lite nytt til et bilde som vi allerede er blitt godt kjent med i den foregående sekvensen. Det ville fungert mye bedre dersom du kunne jobbet innzoomet i stillbildesekvensen og zoome ut i det du skaper bevegelse i det siste stillbildet. På den måten introduserer du både dynamikk i scenen, og ny informasjon i det utzoomingen avdekker mer av omgivelsene.
Savner panoramabilde som en del av stillbildefilmen din, men er parat til å la øvelsen passere likevel. Vil imidlertid oppfordre deg til å kikke på denne teknikken, som kan være nyttig i mange sammenhenger.
SvarSlett